Legg dyr på ein måte som er for born. Det er ein barnaske hobby som ein burde gi opp, som å ha imaginære vener og caprisonne. Dersom hobbyen held fram over ungdomsårene, kan det vere pinlig.
Dette er likevel ikkje uvanleg: Undersøkingar viser at rundt 40% av dei vaksne i USA søv med eit plyseplam. Og dei siste åra har plyseplam blitt meir populært blant vaksne.
Erica Kanesaka, ein professor ved Emory University som studerer søt kultur, sa til meg i ein e-post at det ikkje berre er eit spørsmål om å halda barndomsminne til voksen alder av sentimentale grunner.
Marknaden for leketøy (som ein undersøkelsesfirma definerer som alle over 12 år) skal generera om lag 9 milliarder i leketøysalg årleg. Blant dei mest populære moderne leketøymerka er squishmallows og jellycat, som spesialiserer seg på ikkje-tradisjonelle plyste leketøy som k
Generasjon Z har vore i fremste rekke når det gjeld plysjeleg leketøy: 65% av kjøparane av squishmallows er mellom 18 og 24 år.[2] Richard Gottlieb, ein konsulent i leketøyindustrien, sa til NPR at det gjekk frå å vera skumelt... til det det er i dag, med generasjon
Sjølvsagt er det mange som framleis synest det er underleg eller barnsleg for vaksne å samla opp lek. Då Tiktok-stjernen Charlie Damelio la opp ein foto av seg sjølv med ei liten gruppe fargerike squishmallows, byrja nokre kommentatorar straks å spotta samlinga hennar. Damelio var
Sjølv om den på nett-striden kan virke harmlaus, tyder det på ein pågående kulturell forhandling om kor mykje rom for sømelegheit og lekfullheit som er i livet til ein voksen, og om ein vaksne treng å "vaks opp".
Som barn var eg ikkje så interessert i plyndra dyr, eg såg dei som hjelpeløse, søtnakke-frie piñataar. Men i dei tidlege 20-åra byrja mange av venene mine å kjøpa og gi ut plyndra dyr til kvarandre. Ei ven spurte meg om Belly eller Lulu var eit betre namn for ein plynd
Nokre klagar på den aukande populariteten av plysa på sosiale medier, der dei er søte, nostalgiske og høgt delbare. Kanesaka seier at den globale populariteten til Hello Kitty og pikachu frå Japan òg spelte ein rolle.
Andre klagar på dei yngre generasjonane for å vera for skrøpelege, som ein overskrift i Philadelphia Magazine sa, millennials! legg ned teppa og plysa dyr. bli opp![3] men den vanlegaste forklaringa ser ut til å vera at stresset, ensomheten og usikkertheten i den tidlege pandemien førte
men lærarar som Simon May, ein filosof ved King's College i London, er ikkje sikker på at gjenoppveksten av vaksne plysa dyr er heilt tilknytt pandemien. May fortalde meg at stress og usikkertheit var ein del av menneskelivet lenge før 2020. For han og andre lærarar som studerer søte dyr, er denne gjenopp
Barndomen er ikkje alltid verdt å minnast. Det er ein levetid full av usikkerheit: mange born lever ikkje opp til voksen alder, og dør av sjukdomar som kan forbyggast i dag. Nokre born jobba i fabrikkar og kullgruver frå dei var små.
for å ta eit døme som er utruleg no, Joshua Paul Dale, professor i søte kulturstudier ved Chuo-universitetet i Tokyo, skreiv i Irresistible: How cute wired our brains and conquered the world, it was not only common but acceptable for children to get drunk in pubs
Dale hevdar at konseptet "barndom" blei i stor grad danna under opplysinga. Før det vart born mest sett på som små vaksne. Mange mellomalderiske målinger av born såg ut som tøffe, miniatyrversjonar av vaksne, med trekkjande hårline og alt. Filosofen John Locke tabula
På 1900-talet, ofte kalla "barnas århundre", var det godt etablert at barna skulle vernast. Det var dei som fekk namnet "barnekjærleik". I 1918 hadde alle statane i USA vedteke lovar som krevde at borna skulle gå på skule. I 1938 sette USA strenge grenser for barnearbeid. I 1959 var det i
Dale fortalde meg at i dei siste åra, medan barndomen vert verna og verna, har voksenlivet ofte vore knytt til vanskelegheter i staden for frihet. Ei nyleg studie fann at vaksne mellom 18 og 30 år har dei mest negative syn på voksenlivet, kanskje fordi forsinkinga på tradisjonelle milepælar som ekteskap og
Som eit resultat av dette, synest grensa mellom barndom og voksenalder å ha blitt laus i dei siste åra. vitar vi, på den eine sida, at born oppfører seg meir og meir som vaksne? May skriver. i stor grad på grunn av sosiale medier, er born ofte utsette for vaksne skaparar som deler
Dei vaksne er blitt små born, og dei vaksne er blitt små born.
For mai synest det som om barndomen er blitt eit speil der mange vaksne undersøker sitt eige følelseslege liv. i kvar einskild er det eit ungt, lidande barn, skrev zenmeisteren thích nhất hạnh, og dette konseptet om det indre barnet, først gjort populært av psykologen Carl Jung,
Konseptet er av og til søtt og av og til grense til absurditet: Vi ser ofte innlegg som samla dukker lækte barnet mitt i meg og eg tok eit Karibiske kryssar for å lækja barnet mitt i meg. På tiktok, ein trend for 2022, legg brukarane ut barndomsbilder
Og den emosjonelle klimakset i den nye filmen til Jennifer Lopez, This Is Me...Now, er at den vaksne Lopez bøyer seg for å omfavne seg og seier: "Eg elskar deg, eg er lei av deg".
å venda seg til søte kan vera ein måte å avvisa den strenge, overgripige naturen til livet som voksen, og anerkjenn at både barndomen og voksenlivet er i stadig endring. å omfavne søte kan òg vera ein måte å utfordra tradisjonelle vaksne roller som er blitt anakronistiske, utdaterte
Det er sant at det ikkje alle som har lyst til å samla på stoff, men det er andre måter å få glede og glede på i livet som voksen, som å sjå fuglar og bli med i Dungeons & Dragons League.
kan tru at dei skiftende grensene mellom barndomen og voksenlivet er ein naturlig del av utviklinga av det menneskelege sinnet. Grensene vil bryta, særleg binære motsetningar: der vi ser dette mest tydleg no er med kjønn. medan lovlege aldersgrenser kan vera verande, kan barndomen
EN